Det oppstår problemer når en debatts «grunntekst» endres i det stille. Av Erik Andreassen.
REPLIKK 20.11.2026
FOTO Zandra Erikshed
Nylig ble jeg engasjert av en debatt mellom to parter jeg har stor respekt for. På den ene siden var det den svenske teologiprofessoren Joel Halldorf, og på den andre siden, fra Norge, teologiprofessoren Ole Jakob Filtvedt og teologistudenten ved Yale, Rosa Sylvarnes.
Utgangspunktet var Halldorfs tekster om hva Bibelen egentlig sier om homofili, som er blitt de mest populære tekstene på Halldorfs Substack-blogg. Halldorf fikk imidlertid sterk kritikk av Filtvedt og Sylvarnes, og det fikk han for sin eksegese – ikke sin samlivsteologi. Halldorf svarte med å si at hans motstandere leste ham «vrangvillig» og helt motsatt av hva han egentlig mente.
Og hadde ikke Halldorf et poeng? Sylvarnes og Filtvedt påstod at Halldorf hadde skrevet at Paulus sine fordømmelser kun var en kritikk av overgrepssex, og de mente det ikke var grunnlag for å påstå noe så kategorisk og ubeskyttet. Selv har jeg lenge vært involvert i diskusjon om temaet, og jeg synes de norske bibelteologenes anliggende var godt: Også skeive fortjener en faglig, holdbar eksegese. Vi kan ikke holde tilbake kritikk bare fordi vi er fornøyde med konklusjonen som fremmes, eller har sympati med dem som fremmer disse konklusjonene.
I etterkant skrev Halldorf en dom over den norske, kirkelige samtalen om homofilt samliv. Jeg ville selv skrive en tekst fra mitt perspektiv som aktør i samtalen, hvor jeg ville gi begge parter litt rett: Det står kanskje ikke så bra til med den norske samtalen, men skal man først diskutere bibelvitenskap så må den være faglig holdbart. Da måtte jeg selv gå tilbake for å lese Halldorfs tekst igjen.
I arbeidet med den teksten jeg skrev, som også endte opp i Vårt Land, ble jeg usikker, det var noe som skurret. Hadde ikke Sylvarnes og Filtvedt selv vært vel kategoriske? Hadde de ikke oversett noe vesentlig ved en av de helt sentrale setningene de kritiserte? Halldorf gjorde jo et viktig forbehold, han skriver at det «det er fremfor alt denne seksuelle praksisen Paulus kjenner til og fordømmer», med henvisning til overgrepssex – og med min kursiv.
Dette forbeholdet gjorde meg såpass usikker at jeg endte opp med å henvise til Halldorfs Instagram-video for å finne en kilde som kunne forsvare en lesning hvor han hevder at Paulus kun fordømmer overgrepssex, som var det Filtvedt og Sylvarnes hadde lagt til grunn. Men det var jo Halldorf sin tekst de hadde kommentert. Hvordan hang dette sammen?
Det forstod jeg først i etterkant da jeg i en dialog med Filtvedt sendte ham setningen hentet fra teksten til Halldorf, ment som et forsvar for Halldorf. Det skulle vise seg at i versjonen som først ble publisert av Halldorf, og som Filtvedt og Sylvarnes hadde brukt som utgangspunkt for sin kritikk, var ikke ordene «fremfor alt» med. Der står det ganske enkelt og uten forbehold:
Både blant grekere og romere handler «menn som ligger med menn» om at noen i en maktposisjon utnytter en underordnet person – en tenåring, en slave eller noen andre i et avhengighetsforhold. Det er denne seksuelle praksisen Paulus kjenner til og fordømmer.
De to ordene «framfor allt» mangler i Halldorfs «grunntekst», om du vil. Ifølge WayBack Machine ble Halldorfs tekst endret i tidsrommet mellom de to versjonene som ligger lagret av denne tjenesten: mellom 25. og 28. oktober, altså nettopp de dagene hvor debatten om teksten foregikk.
Det står imidlertid ikke på Halldorf sin Substack at teksten er endret. I dette tidsrommet, den 26. oktober, kom også Halldorf sitt svar til Filtvedt og Sylvarnes. Teksten deres hadde blitt publisert dagen før, 25. oktober, og var altså skrevet med premisset om at Halldorf sa at Paulus fordømmelse kun rammer overgrepssex.
Men for alle som eventuelt da selv ville gå inn og lese utgangspunktet for deres kritikk, slik jeg selv fikk behov for, var det ikke det teksten lenger sa. Og da virket det som at det var de norske teologene som ikke hadde gjort en skikkelig lesning, og ja, at Halldorf hadde rett i sitt svar: De leste teksten «vrangvillig».
Det inntrykket har jeg faktisk selv vært med på å spre, uten å ville det selv. For i min egen tekst, som også Vårt Land plukket opp, og som mange har lest for å danne seg et inntrykk av hva debatten handlet om, gjengir jeg «fremfor alt»-sitatet til Halldorf, som altså ikke var der i utgangspunktet, og som gjør at kritikken til Filtvedt og Sylvarnes fremstår feilaktig. Det er også derfor jeg mener det er viktig at dette kommer frem i offentligheten, og ikke bare rettes i det stille. Jeg anklager ikke Halldorf for å ha gjort dette med vond vilje, men likevel blir konsekvensen at den norske motparten hans blir stående igjen som faglig useriøse.
I bibelfaget dokumenteres tekstvarianter, mens de i den digitale debatten, uten redaktører, kan forsvinne uten spor. Når en meningstekst har blitt grunnlaget for en debatt, bør endringer merkes – særlig dersom en sentral del av forsvaret mot kritikken handler om at motparten ikke har lest teksten nøye nok.
Erik Andreassen er masterstudent i teologi ved MF Vitenskapelige høyskole, tidligere pastor i Oslo misjonskirke Betlehem, programleder i Jammen! og skriver substacken Oppdrift.
Joel Halldorf svarer
Da Erik Andreassen gjorde meg oppmerksom på at oppdateringen min av teksten ikke var merket som «redigert», ble jeg overrasket, for det trodde jeg at den var. Men tydeligvis hadde jeg ikke gjort det. Det var uheldig, og jeg kan bare beklage feilen. Det er nå rettet opp.
I den opprinnelige teksten skriver jeg to ganger at sex mellom personer av samme kjønn i antikken «først og fremst» handler om det vi i dag ville oppfatte som seksuelle overgrep, men at det også fantes andre former for relasjoner. Men ved denne tredje anledningen manglet dessverre den presiseringen, noe jeg tror bidro til at Ole Jakob Filtvedt, Rosa Sylvarnes og jeg snakket forbi hverandre.
Argumentet mitt er altså, som jeg skrev i Vårt Land, at disse formene for sex mellom personer av samme kjønn preger Paulus’ vurdering av denne praksisen. Det betyr ikke at han ikke kan ha kjent til andre former for slike relasjoner. Her kunne jeg ha vært enda tydeligere helt fra begynnelsen.
Vit Rök er jo en substack, og det betyr at de aller fleste leserne får teksten som nyhetsbrev i innboksen sin. Der blir ingen endringer oppdatert. Jeg gjorde endringen for å gjøre teksten tydeligere for fremtidige lesere som måtte finne frem til den.
Hvis dette har skapt forvirring, beklager jeg det. Jeg hadde ingen intensjon om å villede noen. For meg var det hele tiden en selvfølge at debatten vi førte, tok utgangspunkt i den opprinnelige teksten som jeg hadde sendt ut som nyhetsbrev, sammen med den som sto på trykk i Vårt Land.
En gang håper jeg å kunne reflektere mer over den fascinerende hermeneutiske erfaringen det har vært å følge denne tekstens reise. Den ble skrevet i Sverige, som en kommentar til kristne influensere som skråsikkert hevdet at Bibelen dømte homofile til helvete. Hadde jeg visst at den skulle bli nærstudert av norske eksegeter, ville jeg ha formulert meg noe annerledes – og fremfor alt latt en redaktør eller et akademisk seminar lese teksten før den ble publisert. Men da ville jeg på den annen side ha gått glipp av en debatt som på mange måter har vært lærerik!