Det er flere ting vi burde ha gjort annerledes i vår kritikk av Joel Halldorf, og vi vil gjerne beklage en unødvendig skarp tone. Men vi har ikke gjengitt ham upresist eller kritisert ham for noe han ikke har sagt. Av Ole Jakob Filtvedt og Rosa Kristi Sylvarnes.
REPLIKK 20.11.2026
FOTO Lucas Öjebrandt
I oktober la professor Joel Halldorf ut et par tekster på Substack og en video på Facebook om likekjønnet sex i Bibelen. Vi kritiserte den bibelfaglige delen av hans argumentasjon, ikke Halldorfs samlivsetiske konklusjoner. Halldorf har hele veien hevdet at vi har vranglest ham. Samtidig som Halldorf offentlig sier at vi ikke har lest ham grundig nok, viser det seg altså at han har redigert sin egen tekst, den som står til debatt, uten å opplyse om det. Og den redigeringen skjer på nettopp det punktet han ble kritisert for.
Vi aksepterer hans beklagelse og legger til grunn at han glemte å markere endringene, og at han ikke mente å villede noen. Men vi har samtidig behov for å forklare hvorfor vi mener at vi ikke har kritisert Halldorf for noe han ikke har sagt.
I SITT SVAR på Andreassens tekst om revideringen av teksten, skriver Halldorf:
I den opprinnelige teksten skriver jeg to ganger at sex mellom personer av samme kjønn i antikken «først og fremst» handler om det vi i dag ville oppfatte som seksuelle overgrep, men at det også fantes andre former for relasjoner. Men ved denne tredje anledningen manglet dessverre den presiseringen, noe jeg tror bidro til at Ole Jakob Filtvedt, Rosa Sylvarnes og jeg snakket forbi hverandre.
Etter vår oppfatning er grunnen til at vi snakker forbi hverandre at Halldorf ikke skiller mellom to ulike spørsmål: Hvilke former for likekjønnet sex fantes i antikken, og hva kunne Paulus kjenne til? Og hvilke former for likekjønnet sex mente Paulus å fordømme?
Vår kritikk har hele veien vært rettet mot Halldorfs ubeskyttede påstand, som gjentas i både teksten og videoen hans, om at måten Paulus skriver på viser at tekstene hans bare er ment å kritisere overgrepssex. Og at tekstene først blir forståelige om vi legger dette til grunn.
I sitt svar til Andreassen formulerer Halldorf nå sin opprinnelige tese på en langt svakere måte, slik at det som tidligere var en svært kontroversiell påstand i forskningen, nå fremstår som nærmest ukontroversielt: «Argumentet mitt er altså, som jeg skrev i Vårt Land, at disse formene for sex mellom personer av samme kjønn preger Paulus’ vurdering av denne praksisen» (vår utheving). Men dette vil jo ingen bestride.
SPØRSMÅLET ER om det også er dekning for påstander av denne typen:
Blant både grekere og romere handler «menn som ligger med menn» om at noen i en maktposisjon utnytter en underordnet person – en tenåring, en slave eller noen andre i et avhengighetsforhold. Det er denne seksuelle praksisen Paulus kjenner til og fordømmer. Hvis vi forstår det, faller mye i tekstene på plass. Da blir det begripelig hvorfor fordømmelsen av «menn som ligger med menn» står i en sammenheng der ulike former for brutalitet kritiseres, siden denne seksuelle praksisen jo var noe vi ville betegne som en slags overgrepssex.
De fleste forskere mener, uavhengig av samlivsteologisk ståsted, at det ikke er grunnlag for å fremsette en så kategorisk påstand. Det er også vår vurdering.
VI VERDSETTER Halldorfs engasjement for å motvirke hets og mobbing av skeive. Her håper vi at vi kan stå sammen. Og vi kan forstå at det kan oppleves brutalt når en populær Substack-post blir gjenstand for faglig debatt i et annet land og en annen kontekst.
Samtidig kan perspektivet snus: Når man henvender seg til et allment publikum om et betent spørsmål, og leserne ikke uten videre har anledning til å sjekke hvor faglig kontroversielt et standpunkt er, er det ekstra viktig å ta nødvendige forbehold. Når man presenterer en tolkning som er svært omstridt i forskningen, bør leserne få vite det, fremfor å sitte igjen med inntrykk av at de får formidlet noe det er bred faglig enighet om.
Dessuten ligger det en spenning i Halldorfs forsvar. I det ene øyeblikket sier han at vi ikke har lest ham nøye nok. I neste øyeblikk skriver han: «Hadde jeg visst at den skulle bli nærstudert av norske eksegeter» … Vi mener at den siste «anklagen» er mer treffende enn den første.
Ole Jakob Filtvedt er professor i Det nye testamentet ved MF vitenskapelige høyskole og Rosa Kristi Sylvarnes holder på med en STM i Det nye testamentet ved Yale University.